Hvorfor er det så liten sammenheng mellom økonomisk vekst og aksjemarkedet?

Tenk deg at du for 20 år siden fikk du muligheten til å velge mellom å investere i to ulike land.

Det første landet ville ha en økonomisk vekst på over åtte prosent årlig de neste to tiårene, levestandarden til innbyggerne (BNP per capita) skulle mer enn tidoble seg og landet skulle stått for over halvparten av verdens stålproduksjon, 1/5 av all boligbygging globalt og innta førsteplassen for antall smarttelefoner og internettilkoblinger i verden.

Videre ble det verdens største bilprodusent med nesten tre ganger antallet til nummer to på listen. Landet skulle også passere tidligere akademiske stormakter og utdanne flest doktorgradsstudenter innenfor teknologi, ingeniørfag og matematikk.

Høy gjeld og to prosent vekst

Det andre landet du fikk mulighet til å investere i skulle ha økonomisk vekst på ca. to prosent i den samme perioden og fikk for første gang oppleve at lønnsveksten for flertallet av befolkningen flatet ut. Landet skulle bli episenteret for den største økonomiske krisen siden 1930-tallet og bygge opp så høy gjeld at kredittvurderingen til statsgjelden ble nedgradert.

Samtidig forfaller infrastrukturen og den politiske polariseringen øker så dramatisk at landet ikke lenger regnes som et fullverdig demokrati, ifølge The Economist sin Democracy Index 2023.

Fasiten 20 år etter

Hvor ville du plassert pengene?

20 år senere vet vi fasiten. Det første eksempelet er Kina hvor du ville fått en gjennomsnittlig årlig avkastning på litt over tre prosent. Du hadde også gjennomgått noen enorme svingninger rundt finanskrisen i 2008 og krakket i 2015 drevet av spekulasjon på lånte penger.

Med andre ord svært dårlig betaling for risikoen du tok.

Det andre landet er USA. Også her har det vært store korreksjoner, spesielt rundt finanskrisen i 2008. Men til tross for boligboblen, finanskrisen, korona og en liten bankkrise i fjor (husker du Silicon Valley Bank?) har aksjemarkedet gitt en helt ok årlig avkastning på 7,5 prosent.

Liten sammenheng

Dette bildet stemmer dårlig med hva vi burde forvente.

Vi blir stadig påminnet om at ca. 70 prosent av den amerikanske økonomien er drevet av forbrukere, og lav økonomisk vekst med en sterk konsentrasjon av formue til den øverste prosenten burde bety at aksjemarkedet flater ut i takt med økonomien. Men sånn er det ikke.

MSCI så i 2010 på korrelasjonen mellom økonomisk vekst og avkastning i aksjemarkedet i 16 utviklede økonomier og konkluderte med at det var liten sammenheng. Faktisk var det negativ korrelasjon i flere land. I fremvoksende økonomier (som Kina) ser vi denne effekten enda tydeligere.

Fire mulige forklaringer

Hvorfor dette skjer er selvfølgelig utrolig sammensatt og komplisert, men noen mulige forklaringer kan være.

Globalisering – mye produksjon har blitt flyttet ut fra vestlige land til fremvoksende økonomier. Deler av verdikjeder har sammen med arbeidsplasser endret lokasjon og tatt med seg økonomisk aktivitet. Samtidig har verdiene på selskapene som blir igjen økt gjennom reduserte kostnader til lønn.

Geopolitisk risiko – aksjemarkeder setter pris på forutsigbarhet og fravær av politisk innblanding. Det skal ikke mye til før aksjonærer stemmer med føttene og selger seg ut hvis det er frykt for politisk innblanding eller økt geopolitisk risiko. Her har investorer i det kinesiske markedet fått større grunn til bekymring de siste årene. Mange la merke til at Russland hadde de billigste aksjene i verden i 2021 målt i pris over inntjening (P/E). De som lot seg friste til å investere i russiske aksjer da, fikk et krasjkurs i geopolitisk risiko i februar 2022.

Konsentrasjon i aksjeindekser – fjorårets snakkis var det «The magnificent seven» som er en samling av teknologiselskaper med globalt fotavtrykk som til sammen utgjorde omtrent en fjerdedel av hele S&P 500. Med andre ord er det av begrenset betydning hva som skjer på bakken i økonomien så lenge disse selskapene fortsetter å øke i markedsverdi.

Nettverkseffekter og størrelse på markeder – det amerikanske markedet utgjør nå over 2/3 av den globale aksjeindeksen. Med andre ord vil det flyte mye kapital inn der hver gang noen investerer i en global indeks (som stadig flere gjør). USA har enorme fordeler knyttet til nettverkseffekter i kraft av sin størrelse, dybden og bredden i kapitalmarkedene og at USD er verdens reservevaluta. Det gjør det vanskelig å ignorere USA i en investeringsstrategi og bidrar til en selvforsterkende effekt hvor stadig mer kapital suges inn i amerikanske aksjer.

Så er du en makroturist som leter etter den neste vekstmaskinen for å investere der, er det smart å ta med seg at sammenhengen mellom vekst og aksjemarkeder ikke alltid er tilstede. Samtidig kan det være greit å redusere konsentrasjonsrisikoen mot amerikanske aksjer også. Det er geopolitisk risiko der også, og det er lite som tyder på at den blir mindre fremover.