Kommuners anbud på tjenestepensjon
Pensjon omfattes av anskaffelsesreglene på samme måte som andre kommunale innkjøp. Valget av pensjonsleverandør påvirker ikke de ansattes rett til pensjon etter tariffavtalen.
Tjenestepensjon er et av kommunenes største innkjøp og omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser. Derfor er det korrekt og fornuftig å sjekke hva som er den beste avtalen for kommunen gjennom en anbudsprosess. Å gjennomføre anbud kan ha stor økonomisk betydning for kommunen.
Pensjonskontorets veileder 2024* slår fast at:
«En kommunes innkjøp av pensjonstjenester fra et livsforsikringsforetak er som hovedregel omfattet av anskaffelsesreglene som en tjenesteanskaffelse og underlagt de alminnelige reglene om gjennomføring av konkurranse om levering av tjenestene.»
(veilederen 2024 s. 56).
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har i flere saker kommet frem til at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse for innkjøp av kommunal tjenestepensjon**. Hvor ofte en ordning bør tas på anbud er ikke spesifisert i regelverket. Ut fra saker som klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tatt stilling til er det vanlig å anta at det bør skje med om lag 8 til 10 års mellomrom.
Vesentlige endringer gjør at avtalen må lyses ut på nytt
Kapittel 28 i forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) slår fast at det må gjennomføres nytt anbud ved "vesentlige endringer" i kontrakten. Storebrand har fått utført en juridisk vurdering av om eksisterende pensjonsavtaler må ut på anbud igjen fordi det har skjedd endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Denne vurderingen konkluderer med at endringene som ble gjort i offentlig tjenestepensjon fra 2020 er så store at kommunene plikter å sette eksisterende pensjonsordninger på anbud. Dette gjelder selv om avtalene opprinnelig ble inngått før 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft og EUs regler om offentlige anskaffelser ble gjort gjeldende i Norge. Plikten til anbudsutsetting forsterkes av andre endringer som har skjedd i ordningene etter 1994, blant annet endringer i forsikringslovgivningen for å legge til rette for konkurranse i 2004:
- Ny offentlig tjenestepensjon og innføringen av en påslagsmodell fra 2020 medfører en fullstendig omlegging av pensjonsordningen slik at eksisterende kontrakters overordnede karakter endres. Ingen av endringshjemlene i FOA § 28-1 er anvendelige. Dermed innebærer innføringen av ny påslagsmodell en plikt for alle offentlige oppdragsgivere til å konkurranseutsette eksisterende pensjonsavtaler.
- Konklusjonen er om mulig enda sikrere for pensjonsavtaler som er inngått før markedet ble ytterligere tilrettelagt for konkurranse i 2004.
- Plikten til konkurranseutsetting gjelder både avtaler om offentlig tjenestepensjon inngått før EØS-avtalen (1. januar 1994) og avtaler som er inngått senere, ettersom endringene i 2004 og 2020 både hver for seg og til sammen innebærer vesentlige endringer i de opprinnelige avtalene.
- Andre forhold kan også gi krav om å gjennomføre anbudskonkurranse. Det mest relevante eksempelet er kommunesammenslåinger, som medfører endringer av avtaleforholdene.
ESA: Tjenestepensjon skal ut på anbud
Storebrand har bedt kontrollorganet ESA om en avklaring av riktig praksis ved anskaffelse av offentlig tjenestepensjon. I sin foreløpige vurdering konkluderer ESA med at offentlig tjenestepensjon er en regulær anskaffelse underlagt anbudsplikt. ESAs endelige vurdering er forventet å komme innen kort tid.
For de aller fleste innkjøp vil anbud være selvsagt. Ingen kommuner vil kjøpe inn forsikringstjenester eller rådgivertjenester uten at det er gjennomført anbudsprosesser. Også kommunale pensjonskasser vil benytte anbud for å kjøpe inn systemtjenester eller kapitalforvaltning, selv om selve pensjonsleveransen er i egenregi. I Pensjonskontorets veileder**** sies det for eksempel svært tydelig at valg av rådgivertjenester ved anbud om pensjon skal settes ut på anbud. Dette er nettopp for å sikre de beste og rimeligste tjenestene.