Bedre brannsikkerhet i borettslag og sameier? Her er de beste tipsene til styret

– Det er først når en brann oppstår, at du merker viktigheten av å ha forberedt deg.

Som utdannet branningeniør, og tidligere brannkonstabel og branninspektør, vet Sondre Zakariassen mye om hvor galt det kan gå om beredskapen ikke er i orden. Han har også sett på nært hold hva det gjør med folk å ha opplevd brann. Derfor er han opptatt av å spre kunnskap om nettopp brannsikkerhet.

I dag jobber Zakariassen som risikoingeniør i Storebrand, hvor han blant annet besøker næringsbygg, sameier og borettslag for å finne brannfellene andre ikke har sett.

– Ute på befaring i borettslag og sameier møter jeg ofte styrer som ikke er klar over hvilket ansvar som hviler på skuldene deres når det gjelder brannsikkerhet.

SONDRE ZAKARIASSEN: Risikoingeniør i Storebrand. Foto: Kristian Skalland/Storebrand

Når det kommer til fellesarealene, er det styret som har det største ansvaret. Zakariassen mener derfor det er viktig at man som styreleder eller styremedlem setter seg godt inn temaet. Det inkluderer både byggtekniske tiltak i bygget eller byggene man har ansvar for, og hvilke lover og regler som gjelder.

– Det kan være overveldende, men så lenge du representerer eierne har du en rekke plikter du må ivareta, sier Zakariassen.

Legg en plan for vedlikehold og kontroll

I lovverket er det to begreper som går igjen, enten man snakker om brann, elektro eller andre forskrifter for sikkerhet og forebygging: Byggetekniske og organisatoriske tiltak.

Det første handler om byggets tekniske egenskaper, for eksempel brannceller som skal hindre at brannen sprer seg. Andre vanlige branntekniske tiltak i bygg kan være sprinkleranlegg, røykventilasjon og brannalarmanlegg.

– Dette er ting som krever vedlikehold, med årlig oppfølging og kontroll av at utstyret fungerer.

Det er her det organisatoriske kommer inn. Som representanter for byggets eiere, må styret systematisere brannvernarbeidet og utføre regelmessige internkontroll. Det kan altså ikke være tilfeldighetene som avgjør. Man må ha klare planer og nedskrevne rutiner.

– Det er ikke tilstrekkelig å tenke at «jeg pleier jo å lese rapporten fra kontrolløren», sier Zakariassen.

Vanlige brannfeller

Åpne branndører er en brannfelle som ofte går igjen når Zakariassen er på inspeksjon. I borettslag og sameier er ofte forklaringen på dette at en beboer holder på å flytte.

– Da spør jeg alltid om det foreligger rutiner som sikrer at døren blir lukket igjen. Det er det ikke alltid det gjør, og det hender jeg får spørsmålet «Er det egentlig så farlig?».

Zakariassen mener svaret på dette er et klart ja. Som branningeniør tenker han i mange ledd. Han ser det ene som utløser det andre, som igjen utløser det tredje, og vipps, så står man i en livsfarlig situasjon.

– Det plasseres ofte stoler, sofaer eller annet brennbart material i trapperom – som ofte er den eneste rømningsveien til beboerne.

Det er her effekten av den åpne branndøren i bunnen av trappeoppgangen blir synlig.

EN VANLIG BRANNFELLE: Brennbare gjenstander plassert i trapperom kan få større konsekvenser enn man kanskje skulle tro. Foto: Illustrasjon/Johnér.

– Om det for eksempel blir branntilløp i et garasjeanlegg på natta og en branndør er åpen, kan brannen spre seg til trapperommet. Da risikerer beboerne å bli møtt av et røykfylt trapperom når de evakuerer.

Ikke glem styrets informasjonsplikt

I borettslag og sameier har også beboerne ansvar for brannsikkerheten, og det viktig at de er bevisst på dette. Som blokkbeboer har Zakariassen personlig kjent på dette ansvaret.

– Som beboere må vi være årvåkne, også når det gjelder fellesområdene. Kommer jeg ut i fellesgangen og ser en feilkode på brannsentralen, bør jeg varsle styret. Det er ikke sikkert at styret har fått med seg feilen, og det er mye bedre at det varsles én gang for mye enn én gang for lite.

Den enkelte beboer har ansvar for brannsikkerheten inne i sin boenhet. Zakariassen påpeker imidlertid at styret har en informasjonsplikt når det gjelder å minne beboerne på hva de må huske for å ivareta brannsikkerheten. Zakariassen trekker særlig frem det å minne om kontroll og vedlikehold av brannslukningsapparatet og røykvarsleren.

– Røykvarslere og brannslukningsapparat kan være redningen når det først oppstår brann, men det forutsetter at apparatet fungerer som det skal, sier Zakariassen.

– For mange beboere er det ukjent at brannslukningsapparatet krever jevnlig kontroll og vedlikehold. Men et pulverapparat bør faktisk snus opp ned minst ett par ganger i året for å sjekke at pulveret ikke har klumpet seg.

Husk å ha en god brannforsikring

Å forebygge brann handler i stor grad om å ha gode rutiner for vedlikehold og kontroll av utstyr og rømningsveier, samt planer for hva man skal gjøre om det oppstår brann. Men det handler også om å gjennomføre tiltak som gjør bygningen man eier sikrere.

– Det er ikke gratis å brannsikre et bygg, men en skade koster som regel veldig mye mer, forteller Zakariassen.

Hvis borettslaget eller sameiet ikke har muligheten til å gjennomføre alle tiltak på én gang, råder Zakariassen styret til å legge en plan.

– Finn ut hva som haster mest, prioriter det og legg deretter en plan for å få gjennomført resten av tiltakene.

Zakariassen understreker også viktigheten av å ha en god brannforsikring.

– Selv en liten brann kan forårsake omfattende røykskader og gjøre et bygg ubeboelig i en lang periode, og da er det godt å ha en trygghet i bunn.

Lurer du på hva en borettslag- og sameieforsikring dekker? Her kan du lese mer om dekninger og fullstendige vilkår.