3 steg til hvordan du får kontroll på forsikringene dine

Du har kanskje forsikringer gjennom jobben eller fagforeningen. Kanskje også gjennom samboeren eller ektefellen din?

For ikke å glemme de forsikringene du har kjøpt selv. Det er fort gjort at det går litt surr når det gjelder forsikringer.

– Ingen ønsker å betale for mye i forsikring, og spesielt ikke i disse dager hvor renten og prisene øker, sier Ole-Kristian Lundal, leder for personforsikring i Storebrand.

– På den andre siden kan det bli svært kostbart hvis du kutter ut eller reduserer viktige forsikringer.

Noen er kanskje også «dobbeltforsikret» uten at de er klar over dette. Det å være dobbeltforsikret kan forenklet oppsummeres med at du har to forsikringer som dekker det samme.

– Dette trenger ikke å bety at du har for mye i forsikring, og ved et forsikringstilfelle vil begge komme til utbetaling, sier Lundal.

Det kan for eksempel være at du har en privat livsforsikring, men også en livsforsikring via arbeidsgiver. Dette skjer gjerne i forbindelse med jobbskifte.

For å få bedre oversikt og kontroll på personforsikringene dine, anbefaler Lundal at du tar en regelmessig gjennomgang minimum hvert andre eller tredje år.

Da finner du fort ut om du er forsikret nok, for lite, eller kanskje har for mye forsikring.

Her er tre steg for hvordan du går frem:

Steg 1: Finn ut hva du trenger i forsikringssum

Det første du bør gjøre er å forstå forsikringsbehovet ditt. Det er ulike hendelser som kan påvirke din og din families økonomi som du bør tenke over. Du kan bli syk eller ufør, eller i verste fall dø.

– Vi ser at veldig mange overvurderer hva de får fra det offentlige, samtidig som de undervurderer risikoen for at noe skjer. Da oppstår det en ubalanse mellom faktisk og opplevd risiko, som dessverre medfører mangler i forsikringsdekningen, forteller Lundal.

Hvis du blir syk eller utsatt for en ulykke, som fører til at du ikke kan jobbe og tjene penger, dekker uføretrygden fra NAV 66 prosent av bruttolønnen din.

Dette gjelder for lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden – en sum som reguleres hvert år (668 862 kroner per mai 2022).

Har du lønn over denne beløpsgrensen, vil du ikke motta sykelønn for dette, og inntekten din går ned umiddelbart.

– Når du skal finne forsikringsbehovet ditt, må du tenke over hva du trenger for å betale de faste utgiftene dine og ha god nok økonomisk trygghet for deg og dine, sier Lundal.

Begynn gjerne med å stille deg selv disse spørsmålene:

Har du råd til å gå ned 30 prosent i inntekt hvis du skulle bli ufør? Hva kan du i så fall redusere av kostnader om du skulle bli rammet?

Hva hvis du skulle falle fra – har familien din råd til å beholde bolig, hytte og bil, og dekke alle kostnader knyttet til barna med bare én inntekt?  Hvordan ønsker du å ha det om noe skulle skje med dere?

– Det er ofte lurt å tenke gjennom dette og forstå hva som kan skje, og hva som da blir konsekvensene, sier Lundal.

Det første steget handler altså om å kartlegge hva du trenger av forsikringer hvis det skulle skje noe uforutsett med deg, partneren din eller barna dine.

Steg 2: Få oversikt over hvilke forsikringer du har, og hva de dekker

Steg to handler om å kartlegge hva du har av forsikringer i dag, om de overlapper eller utfyller hverandre, og hvilke forsikringer du eventuelt mangler, kan kutte ut eller redusere.

– Mange har forsikringer via arbeidsgiveren, men selv da kan det være klokt og nødvendig å kjøpe privat forsikring i tillegg, råder Lundal.

Forsikringer via arbeidsgiver kan for eksempel være uførepensjon og sparing til pensjon, livsforsikring, helseforsikring, ulykkesforsikring og reiseforsikring.

Som nevnt dekker NAV ca. 66 prosent av bruttolønnen din opp til 6G dersom du blir ufør. Har du for eksempel uførepensjon gjennom arbeidsgiveren din, er du fortsatt bare sikret opptil ca. 70 prosent av lønnen din.

– Dette er jo bra, men det vil likevel medføre 30 prosent redusert inntekt før skatt. Er du usikker på hva jobben dekker, anbefaler vi at du tar kontakt med arbeidsgiveren din og ber om å få en oversikt, sier Lundal.

I tillegg bør du innhente en oversikt over hvilke forsikringer du har kjøpt selv og hva disse omfatter.

Har du en forsikring du kjøpte for flere år siden, er det lurt å sjekke hva denne dekker. Kanskje er det noe som overlapper med en forsikring du har fått av arbeidsgiver i nyere tid?

Eller kanskje finner du ut at dagens behov for økonomisk sikkerhet er annerledes enn tidligere? Det er også viktig å sjekke at de forsikringene du har blir utbetalt til rett person.

Steg 3: Rydd opp i forsikringene dine

Når du har funnet ut hva forsikringsbehovet ditt er nå, og vet hvilke forsikringer du har, gjenstår det å rydde opp. Det siste steget handler om å finne ut hva som har endret seg siden sist du gikk gjennom forsikringene dine, om du bør kjøpe nye forsikringer eller redusere de du har.

– Tenk gjennom om det har skjedd endringer i livssituasjonen din som gjør at du bør endre forsikringene, råder Lundal.

Du bør være spesielt oppmerksom hvis du har byttet jobb, endret sivilstand, fått barn, byttet bolig eller kjøpt bil eller fritidseiendom.

For eksempel bør de aller fleste som lever i et parforhold eller har forsørgeransvar, etablere en livsforsikring. Behovet øker når dere har felles gjeld, felles barn, eller rett og slett fordi de faste utgiftene forblir de samme selv om en inntekt faller bort.

Hvis en av dere, eller begge, har barn fra tidligere forhold, er behovet for en livsforsikring særlig stort. Her er det også ekstra viktig å forstå hvem som får erstatningen og hvem som må begunstiges. I slike tilfeller er det fornuftig å kontakte en forsikringsrådgiver.

– Du bør alltid vurdere uføreforsikring for å sikre inntekten din, da det gjerne får store økonomiske konsekvenser når man får utfordring med helsen sin.

Nærmer du deg pensjonsalder, går gjerne forsikringsbehovet litt ned. Lundal vil likevel råde deg til å heller justere ned forsikringen enn å si den opp helt hvis du er usikker på behovet.

– Tapt inntekt de siste årene før pensjonsalder er ikke nødvendigvis så positivt, når vi vet at alderspensjon som regel er langt lavere enn normal lønnsinntekt. Grunnregelen er som før – ta kontakt med en rådgiver hvis du er i tvil, sier han.

Bedre med noe forsikring enn ingenting

Boligrenta stiger, og strøm, drivstoff og mat har blitt dyrere, noe som gjør at mange har mindre å rutte med. Prisøkningen i samfunnet rammer noen grupper hardere enn andre, og noen har kanskje tenkt tanken om å si opp noen av forsikringene sine for å spare penger.

– Hvis du synes det er kostbart med forsikring, er det viktig å huske at det er bedre med litt enn ingenting. Er du usikker på hva som er riktig å gjøre, bør du be om hjelp eller tips fra en rådgiver i forsikringsselskapet ditt, råder Nan Evy Stende.

Hun er forsikringsekspert i Storebrand, og har i mange år jobbet med opplæring og autorisasjon av rådgivere innenfor personforsikring.

Hun erfarer dessverre at mange forhastet ofte kutter ut hele forsikringen, eller lar være å kjøpe fordi de synes det blir for dyrt. Dette kan fort bli et svært kostbart og særdeles dårlig valg.

– Hvis du nå har fått en svært stram økonomi, er du spesielt utsatt om noe uforutsett skjer. Du bør tenke deg om flere ganger før du bestemmer deg for å enten ikke kjøpe personforsikring, eller sier opp.

– Snakk gjerne med våre rådgivere som kan gi deg noen gode råd før du tar valget.