Slik lager du et budsjett som virker

– Det er viktig å sette opp en plan for pengene dine. Da rekker de lenger, og det er større mulighet for å få til det du ønsker deg, sier spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

Ved hjelp av tre enkle steg hun selv bruker, mener Tvetenstrand de fleste kan få bedre kontroll over økonomien sin.

---

Har du nok på bufferkontoen?

Sjekk her

---

1. Få oversikt over utgiftene dine

Start med kontoutskriftene i nettbanken og lag en liste over faste og variable utgifter i løpet av en måned. 

– Dette kan gi deg et mer bevisst forhold til pengene dine, sier Tvetenstrand.

– Samtidig er det en fin mulighet til å ta et kritisk blikk på hva du faktisk bruker pengene dine på.

Faste betalingsavtaler

Mobilabonnementer, forsikringer og strømmetjenester har én ting til felles – du bør luke i dem jevnlig så du unngår støttemedlemskap eller gamle og overprisede avtaler. 

Strøm

For strøm og andre faste utgifter som varierer gjennom sesongene, anbefaler Tvetenstrand å regne ut hvor mye du bruker i en gjennomsnittsmåned. Det vil hjelpe etterpå når budsjettet skal settes opp. Husk å sette inn mer hvis du starter fra null i vintermånedene, siden vi ofte har høyere regninger om vinteren.

Dagligvarer

Her er det en god idé å titte litt dypere enn bare nettbanken for å se hvilke konkrete varer du bruker penger på. Om du er medlem i fordelsprogrammene til butikkene du handler hos (og det bør du være), kan du logge deg inn og finne en oversikt over kjøpene dine. Et alternativ er å samle papirkvitteringer gjennom en måned med butikkbesøk.

Andre utgifter

Lag samme type oversikt for utgifter til barn, helse og transport. Sett gjerne også opp en diversepost for sporadiske utgifter som klær, vedlikehold i hjemmet og elektronikk.

Med oversikten unnagjort er vi klare for å ta fatt på budsjettet – planen for hvor pengene dine skal havne.

Les også: Dette bør du spare til i banken 

2. Sett opp et budsjett

Finn frem penn og papir, bruk budsjettmalen fra Storebrand eller sett opp ditt eget regneark. Legg inn summene fra oversikten du laget under punkt 1.

Ga oversikten deg noen aha-opplevelser? Er det noe som koster mer enn det smaker? Her gjelder det å prioritere det du virkelig ønsker å bruke pengene dine på.

Noen tall, som inntekt eller boligutgifter, er ganske fastlåst. Andre poster er mer fleksible.

Dagligvarer

Av de store utgiftene er det her det er størst spillerom for innsparinger. Har du mulighet til å handle i rimeligere butikker? Planlegge innkjøpene etter tilbudsavisene? Kjøper du for mye mat (som blir kastet)? Kan kjøttmiddagen erstattes av grønnsaker en dag i uken? Eller er mat kanskje et punkt du vil prioritere?

Strøm

Strøm er en fast utgift som varierer veldig. Derfor kan det være lurt å dele snittforbruket for ett år i 12 deler og sette av samme sum hver måned. Da slipper du å bli overrumplet i de dyreste månedene.

Andre utgifter 

Strømprinsippet kan også benyttes for utgifter til helse, barn og transport, samt diverseposten.

Etter å ha lagt inn inntekter og utgifter ser du hvor mye  som blir til overs. Hvor mye ønsker du å spare av disse pengene? Det viktigste her er å legge opp en buffer og å starte pensjonssparing. Oppussing og ferie er det også lurt å tenke på.

Les også: Så mye trenger du på bufferkontoen

Selv om økt økonomisk selvdisiplin og spareflinkhet er fine mål, minner Tvetenstrand om at du ikke må glemme kosen oppi ambisjonene.

– Du kan sette opp et drømmebudsjett, men blir det for strengt er det ikke realistisk at du klarer å følge det.

Lag ditt eget budsjett på 1-2-3

3. Opprett kontoer

Ta en titt på nettbanken din. Om du bare har en brukskonto og en sparekonto kan det føles ganske oversiktlig, men realiteten er en annen.

Det er vanskelig å få øye på hvilke penger som er satt av til hvilket formål når alt er sauset sammen. Da blir det lettere å feilberegne pengebruken og å havne i en situasjon hvor du ikke har dekning for regninger og andre utgifter.

Tvetenstrands løsning? Flere kontoer! Å opprette nye kontoer i nettbanken er nemlig helt gratis, og du kan gi dem egne navn for å enkelt skille dem fra hverandre.

Kontobuketten kan gjerne se slik ut:

• Brukskonto
• Regningskonto
• Matkonto

I tillegg trenger du ulike sparekontoer: 

• Bufferkonto
• Pensjon (det sparer du til i fond og trekkene skjer fra denne kontoen)
• Store utgifter
• Feriekonto
• Barnekonto
• Ønskekonto

Nå er det enkelt å få en presis oversikt over økonomien din.

Les også: Få kontroll på hverdagsøkonomien

Det å ha konstant selvdisiplin på alle områder i livet kan være utmattende. Med kontobuketten i havn blir det imidlertid lett å automatisere de gode, men vanskelige valgene.

Tvetenstrand anbefaler at du setter opp avtalegiroer for regninger og automatiske overføringer for sparing. Legg trekkene til den dagen lønna kommer inn på konto.

– Da trenger du ikke ligge våken og bekymre deg for om du har penger til strømregningen eller om du har råd til ferien din.

Og etter at alt er trukket kan du også være trygg på at du står fritt til å bruke pengene som er igjen.