– Nå i juni kommer skatte- og feriepenger inn på konto. Det er et veldig godt tidspunkt for deg med romslig økonomi til å spare litt ekstra, mener Fredrikke Gregorson, spareøkonom i Storebrand.
Hvis tidshorisonten din er lang, har aksjemarkedet historisk sett vist seg som et godt sted å plassere pengene.
– Hvis du klarer å legge av 100 000 kroner nå, og oppretter en spareavtale på 5000 kroner i måneden, vil du i løpet av 10 år har spart 700 000 kroner, mens du totalt vil kunne sitte igjen med 995 406 kroner i aksjesparekontoen din, forteller økonomen, som har tatt utgangspunkt i en forventet årlig avkastning på 6 prosent (bransjenorm).
Det vil si at avkastningen din over ti år vil kunne være nesten 300 000 kroner. Men det er bare begynnelsen.
Med investeringsappen Kron er det lett å komme i gang med fondssparing
GI PENGENE TID: Jo lenger tid du gir pengene dine, desto sterkere virker rentes rente-effekten, sier spareøkonom i Storebrand, Fredrikke Gregorson.
– Slår inn over tid
– Hvis du lar disse pengene stå på konto, og fortsetter å betale inn i spareavtalen, vil rentes rente-effekten slå ordentlig inn over tid, forklarer Gregorson.
- Etter 20 år har du spart 1 300 000 kroner og sitter igjen med 2 598 942 kroner totalt
- Etter 30 år har du spart 1 900 000 kroner og sitter igjen med 5 470 631 kroner totalt
- Etter 40 år har du spart 2 500 000 og sitter igjen med 10 613 389 kroner totalt
- Etter 50 år har du spart 3 100 000 og sitter igjen med 19 823 285 kroner totalt. Altså en avkastning på nesten 17 millioner kroner.
I regnestykket er det ikke tatt hensyn til skatt, kostnader eller inflasjon.
– Som vi ser blir avkastningen etter 30 år enormt stor, og du sitter igjen med mer enn to og en halv gang så mye som du har puttet inn selv.
Årsaken til at avkastningen øker så mye over tid, er at rentes rente-effekten er eksponensiell. Når den prosentmessige avkastningen holder seg stabil over tid, blir avkastningen i kroner og ører svært høy til slutt. Det gjelder bare å la tiden gjøre jobben for deg.
Warren Buffetts hemmelighet
For å illustrere kraften til rentes rente-effekten kan vi se til investorlegenden Warren Buffett.
Amerikaneren er en av verdens rikeste menn, og i skrivende stund er det estimert at han er god for mer enn 900 milliarder kroner.
Hvordan har han klart å bli så rik? Jo, teften for investeringer er en viktig faktor. Men kanskje vel så viktig er at han er født i 1930. Det betyr at rentes rente-effekten har hatt god tid til å utøve sin magi.
Allerede da han var 11 år begynte Buffett å investere pengene han tjente som postbud. Da han var 15 år hadde investeringene hans vokst til en verdi av omkring 50 000 kroner, ifølge en oversikt hos MarketWatch.
«ORAKELET FRA OMAHA»: Ved hjelp av kløkt og nese for lønnsomme selskaper, har Warren Buffett blitt en av verdens aller rikeste menn. Karrieren hans viser kraften i rentes rente-effekten. Her besøker han president Barack Obama i Det hvite hus i 2011.
I 1964, da han var 34 år gammel, var formuen på drøyt 30 millioner. Ti år senere hadde den vokst til 550 millioner.
Det er imidlertid bare barnemat sammenlignet med hva Buffet har tjent de siste 30 årene.
Som 60-åring var investoren god for drøyt 30 milliarder kroner. En anselig sum. Men de siste 30 årene har han økt formuen sin med hele 870 milliarder – som utgjør nesten 97 prosent av dagens formue.
Veksten i inntjeningen viser kraften i å la «verdens åttende underverk», som Albert Einstein angivelig skal ha kalt rentes rente-effekten, virke over tid.
Det er noe å tenke på når feriepengene settes inn på konto.
Nå er det enklere og morsommere å investere
Fant du det du lette etter?